Oslo

Oslo (mellom 1624 og 1925 Christiania, fra 1877/1897 også skrevet Kristiania) er en by, en kommune og et fylke i Norge, samt landets hovedstad og største by. Byen kan dateres til tiden rundt år 1000 og ble hovedstad i 1314. Etter en tredagers brann i 1624 ble byens befolkning kommandert over til vestsiden av Bjørvika der kongens borganlegg, Akershus festning, lå. Det nye byområdet ble anlagt under navnet Christiania, mens det opprinnelige Oslo beholdt sitt navn som et område utenfor den nye byen. Under byutvidelsen av 1859 ble forstaden Oslo innlemmet i Christiania, og fra 1925 ble Oslo igjen navnet på Norges hovedstad.

Opprinnelsen til navnet Oslo har vært omstridt. Det har ikke noe å gjøre med «Loelva», et elvenavn som er belagt først i 1613 i Norriges beskrivelse av Peder Claussøn Friis. Her blir byens navn forklart som «Loens os». Byen lå ved utløpet av elven Alna, og dette er elvens egentlige navn. Siste ledd er sikkert; det betyr slette, engslette eller elveslette. I middelalderen ble navnet skrevet både Anslo, Ásló og Ósló, de førstnevnte formene er de tidligst belagte. Første ledd hentyder enten til åsen bakom den opprinnelige Oslosletta, Ekeberg, eller til det norrøne ordet for gud som hadde den latinske formen «ans». De tolkningene som har mest for seg, er altså enten «sletten under åsen» eller «gudenes slette».

Oslo ligger innerst i Oslofjorden, og har ut fra sin geografiske beliggenhet vært et naturlig knutepunkt mellom sjøen, de store landområdene nord for byen og landeveien sørfra over Ekeberg. Byen ligger i en forsenkning i terrenget, «Oslogryta», og er omkranset av åser og innsjøer. Både fjorden og åsene omkring er populære mål for friluftsliv og rekreasjon. I nord er Nordmarka et område av skog og vann, der særlig Bogstadvannet, Sognsvann og Maridalsvannet er kjent for utenomverdenen. Østmarka avgrenser byen mot øst, og er samtidig et viktig rekreasjonsområde for befolkningen i de østlige bydelene.

Oslo kommune er delt inn i 15 bydeler. Hver bydel styres politisk av et bydelsutvalg på 15 medlemmer, som oppnevnes av Bystyret. Som en prøveordning ble imidlertid fire av bydelsutvalgene i 1995 og 1999 valgt direkte av befolkningen for å øke den lokalpolitiske interessen. Ved kommunestyrevalget i 2007 ble alle (15) bydelsutvalgene valgt direkte av befolkningen.

Oslo er et administrasjonssentrum for privat og offentlig virksomhet i tillegg til handels- og servicenæringer. Det meste av tidligere industri som bl.a. lå ved Aker Brygge, Akerselva og Alna er i dag lagt ned.

Oslo er igjen (2007) kåret til verdens dyreste by. Men en rekke andre europeiske byer haler innpå. Undersøkelsen fra britiske Economist Intelligence Unit (EIU), som tar utgangpunkt i prisnivået i New York, viser at Osloprisene ligger 32 prosent høyere, fulgt av Paris (+ 30 prosent), København (+ 26 prosent) og London (+ 25 prosent).

Oslo ble ifølge Snorres kongesaga grunnlagt cirka år 1048 av kong Harald Hardråde. Nyere arkeologiske utgravninger har påvist kristne graver fra før år 1000, og dette fikk byen til å feire sitt 1000-årsjubileum i 2000.

Oslo ble en stadig viktigere i by. Noe som bl.a. hadde sammenheng med at Håkon V Magnusson i 1299, tidligere hertug over blant annet Østlandet og hadde sete i Oslo, ble konge etter broren Eirik II. Han startet byggingen av Akershus festning som etter hvert ble kongeresidens. Håkon Magnusson satte i gang en rekke andre byggeaktiviteter som utviding av Mariakirken og sørget for at byen utviklet seg utover høymiddelalderen og doblet sitt innbyggertall til anslagsvis 3 500. Byen ble plyndret og brent av hertug Erik av Södermanland i 1308, men den ennå uferdige festningen stod i mot beleiringen.

I 1314 ble Oslo Norges hovedstad. Da fikk prosten i Mariakirken et brev fra kong Håkon V der han ble utnevnt til kansler for evig tid. Kansleren fikk oppgaven å oppbevare kongens segl og være fremstemann i et riksråd.

Gjennom middelalderen ble byen rammet av gjentatte branner som raserte mesteparten av bebyggelsen, men den ble hver gang gjenreist på de gamle tomtene. Reformasjonen gjorde de fleste av byens mange kirker og klostre overflødige, og de ble derfor overlatt til forfall og plyndring etter bybrannene – eller bevisst revet for å bruke bygningssteinene til andre formål. Under svenskenes beleiring i 1567 ble byen også brent. Av byens monumentalbygg var bare katedralen, Sankt Hallvardskirken, og bispegården på ruinene av det tidligere Olavsklosteret i behold da byen ble flyttet i 1624.

I unionstiden med Danmark mistet byen sin status som hovedstad og stagnerte økonomisk. Reformasjonen reduserte også kirkens betydning som økonomisk maktfaktor, og tapet av arbeidsplasser bidro til byens tilbakegang. Den ødeleggende brannen i 1624 førte til at byen ble flyttet og nyanlagt på motsatt side av Bjørvika etter krav fra kong Christian IV. Den ble gjenreist som en befestet by med bastioner, med Akershus som citadell. Reguleringsplanen etter renessansens idealer med rette og brede gater rundt rettvinklede kvartaler skulle hindre fremtidige branner. I 1641 anla Christian IV byen Kristiansand med en enda mer regelmessig rutenettsplan. De ortogonale gatenettene i disse byene var opphavet til det særnorske ordet kvartal, som ikke kjennes med denne betydning i andre nordiske språk. Den opprinnelige byen innenfor vollene med sine fire bydeler eller kvarterer ble derfor kalt kvartalerne, inntil man på 1900-tallet begynte å bruke betegnelsen Kvadraturen om dette området. Som et annet brannforebyggende tiltak innførte Christian IV murtvang og påbød at adel og formuende borgere skulle bygge i murverk, mens jevne borgere skulle bygge i utmurt bindingsverk. Samtidig fikk byen navnet Christiania etter kongen.

Rundt byen oppsto mer selvgrodde forsteder hvor mye av byens arbeidskraft slo seg ned i billige trehus, men uten rett til å drive egen næring. Etter en brann i 1686 ble vollene rundt byen nedlagt, byens nye kirke ble reist utenfor, og forstadsbebyggelsen begynte å ekspandere nordover. 1700-årene ble en økonomisk oppgangstid med betydelig vekst i skipsfart og trelasteksport, og folketallet økte mot slutten av unionstiden.

Christiania ble igjen hovedstad i 1814 da unionen med Danmark ble oppløst. 1800-tallet ble en tid med sterk ekspansjon for byen, og mange offentlige bygninger ble reist – Slottet, Universitetet, Stortinget, Nationaltheatret og mange flere. Nye bydeler vokste frem for å gi husrom til innflytterne som skulle bemanne de nye fabrikkene i siste halvdel av århundret. 1. januar 1859 ble Bymarken og en del av Aker kommune med 9 551 innbyggere innlemmet i Christiania. 1. januar 1878 ble ytterligere deler av Aker med 18 970 innbyggere overført til hovedstaden (som nå het Kristiania). Bakgrunnen for disse byutvidelsene var at man ønsket å få regulert de sosiale og bygningsmessige forholdene i forstedene og innføre murtvang for å redusere brannfaren. I 1880- og 1890-årene var det høykonjunktur med en etterhvert hektisk byggeaktivitet, hvor mye av dagens «murby» ble reist. Etter krakket i 1899 ble det en viss stillstand i byggeaktivitetene fram til 1910/1911, da kommunen begynte å engasjere seg i boligbyggingen.

Veksten fortsatte i noe langsommere tempo gjennom 1900-tallet. En storstilt reguleringsplan fra 1930-tallet for Etterstad var delvis påbegynt, men ble stoppet av krigen. Området ble overført fra Aker til Oslo i 1946 i forbindelse med utbygging etter ny plan. I 1948 økte arealet og folketallet betydelig da Aker kommune i sin helhet ble innlemmet. De 130 976 innbyggerne fra Aker gjorde at folketallet i hovedstaden over natten økte med 46 prosent. Byens rådhus sto ferdig i 1950.

I 1950-årene ble det gjennomført en storstilt utbygging av drabantbyer i det tidligere østre Aker for å avhjelpe den store boligmangelen i Oslo. Drabantbyene rundt Østensjøvannet og i Groruddalen ble knyttet til byens sentrum med raske forstadsbaner, Tunnelbaner.

Oslo var vertskapsby for Vinter-OL 1952 som ble arrangert i tidsrommet 15.—25. februar. Bortsett fra utfor, som ble arrangert på Norefjell, ble alle øvelsene gjennomført innenfor bygrensen. Åpning- og avslutningssermonien ble holdt på Bislett stadion, som i senere tid har blitt mer kjent for sitt årlige friidrettsstevne, Bislett Games, som inngår som en del av IAAF Golden League.

Holmenkollbakken har holdt utallige verdensmesterskap i nordiske grener, og i 2011 skal det for 4. gang arrangeres ski-VM der.

Oslo er en grønn by. Byens lave tetthet er utnyttet til treplantning i gatene, forhager, og små grøntanlegg der anledningen byr seg. Et nett av turveier binder parkene sammen og knytter byen til marka. Fra byens vekst skjøt fart midt på 1800-tallet ble det sikret områder til parker, og i indre by finnes i dag mer enn 50 parker. Østkanten har vært politisk prioritert ved nyanlegg helt fra slutten av 1800-tallet og har mange store parker, mens deler av den tette byen på vestkanten har mindre god parkdekning. Av byens befolkning er det vel 5% som ikke har et grønt område innen 300 meter fra bolig.

HOTELLER! First Millennium Hotel Thon Terminus Hotel Soria Moria Hotel Thon Hotel Opera Comfort Hotel Oslo
	FLYSELSKAP! KLM Norge Widerøe Brussels Airlanes Seat24